Flere banker har økt valutapåslaget på sine kredittkort i løpet av de siste par årene. Banker som før tok 1,75 % tar nå gjerne opp mot 2 %. Den siste i rekken er Sparebank 1 som øker valutapåslaget til 2 % fra 1 mai i år. Det finnes fremdeles kort med 1,75 % valutapåslag. Spørsmålet blir da om dette er viktig ved valg av kredittkort. Det kommer helt an på forbruksmønsteret. Brukes kortet stort sett i Norge betyr valutapåslaget lite. Reiser du mye i utlandet for eksempel i jobbsammenheng kan det bli noe annet. Forskjellen på 0,25 % sparer du 25 kroner hvis du handler for 10.000 kr i utenlandsk valuta. Årsgebyr, gebyr for kontantuttak, renter og rabatter betyr mye mer. Du bør se på hvor mye du handler i utenlandsk valuta og fordele det på antall år du har kredittkortet. Da vil du kanskje komme til at det ikke er noe poeng i å søke om enda et nytt kredittkort bare for å spare et par tiere i året.
Dersom du reiser mye utenlands og bruker 100.000 kr i utenlandsk valuta årlig vil forskjellen utgjøre 250 kr i året. Det er litt, men med såpass mye resing bør du kanskje være mer opptatt av rabatter/bonuser på flybilletter og hotellopphold.
Du må faktisk bruke det kredittkortet veldig mye i utenlandsk valuta for at en forskjell på 0,25 % skal bli merkbar. Gode rabatter vil faktisk være viktigere.
Dersom du har flere kredittkort er det greit å bruke det kredittkortet med lavest valutapåslag hvis rabatter og bonuser ellers er like.
Sjekk valutapåslaget kredittkortet har, men ikke glem å se på andre vilkår som betyr mer. Husk også at det fortsatt er billigere å bruke kredittkort i utlandet enn kontanter. Banker gir en svært dårlig kurs på sedler de selger. Fortjenestemarginen banker tar kan for være 7-8 %. Det betyr at du taper 3-4 % når du kjøper og tilsvarende når du veksler tilbake til norske kroner. I verstefall må du betale gebyr i tillegg.
